Dersom du tar den umerka stien mellom Våerroi og Hjerdalen – den som går nord for tjernene bortover dalen, kommer du før eller siden til en bekk som renner ut i Fagerhaugtjønn. Bekken kan du ikke unngå å se, den må du nemlig over. Men dersom du er ekstra oppmerksom på akkurat dette stedet, vil du kanskje legge merke til en varde på østsiden av bekken som kun består av en høy, smal og spiss stein som er plassert på høykant.
Så veldig spesiell er ikke denne steinen, men den er faktisk ganske mye høyere en det som er vanlig for vardesteiner i disse fjellområdene.
Steinen kalles Taterstøtta eller Tatersteinen og er satt opp for å minne om to tatere som måtte bøte med livet etter å ha ranet og drept en skreppekremmer som var på vei fra Tinn til Hardanger. De to taterne skal ha brukt området som tilholdssted, og dette skal også være grunnen til at de to tjernene nord for Fagerhaugtjønn bærer navnet Tatertjønna.
Selve drapene skal visstnok ha skjedd i Kvistbudalen, og ifølge en gammel artikkel i Rjukan Arbeiderblad, skal tatersteinen stå i Kvistbudalen. Hope og Berntsen, som har skrevet boka Kulturminner i Tinn, mener at forfatteren av artikkelen i Rjukan Arbeiderblad må ha tatt feil. Noe som styrker Hope og Berntsens konklusjon er at stedsnavnet Taterstøtta forekommer på kartet rett i nærheten av steinen ved Fagerhaugtjønn.
Selv om Taterstøtta/-steinen kanskje ikke er så mye å se på i seg selv, er likevel turen dit å anbefale. Enten du tar turen fra Hjerdalen eller fra Gvepseborg, får du med deg noe av det fineste og mest typiske fjellandskapet som Tinn kan by på. Det er flere koselige steder å raste underveis, og på varme dager er det fine forhold for bading. Stien mellom Våerroi og Fagerhaugen er ikke den mest opptråkka og er heller ikke godt merket med varder hele veien. Går du uten GPS bør du være litt ekstra oppmerksom.
Kilder:
Kildene til denne artikkelen er to artikler fra Rjukan Arbeiderblad fra 17. og 18. januar 1968 og boka Kulturminner i Tinn av Ulf Hope og Per Berntsen (1999). Det virker som forfatterne av boka i det store og hele har brukt de samme artiklene fra Rjukan Arbeiderblad som kilde. Dersom du som leser dette har opplysninger om andre kilder eller kjenner til varianter av sagnet om steinen, blir jeg veldig glad om du tar kontakt.
Dersom du leter etter Taterstøtta på kartet, må du være klar over at du må bruke et kart med større oppløsning enn de vanlige 50.000-kartene som stort sett er det kartgrunnlaget som brukes for vanlige papirkart. En alternativ kilde er norgeskart.no hvor du har mulighet til å zoome deg inn på et mer detaljert kartgrunnlag. Vær også klar over at på kartet brukes benevnelsen Taterstøtta (ikke Tatersteinen) og at den er plassert litt feil.
